Alle som jobber i, eller har vært i kontakt med helsevesenet vet at her arbeider det mange med stort hjerte for pasienten. Ansatte strekker seg langt for å yte den nødvendige hjelp til de som trenger det. Det kan være utfordrende og en opplevelse av å ikke alltid strekke til.
Noe helse- og omsorgsarbeidere bruker mye tid på, er å få tak i, og registrere informasjon om pasienten i journalen. De ulike journalsystemene helsevesenet benytter, snakker ikke sammen. En pasient har én journal hos fastlegen, en annen på sykehuset, en tredje på sykehjemmet eller omsorgsboligen og kanskje en fjerde på helsestasjonen. Dette blir det nå en endring på. Helsetjenesten i Midt-Norge blir først i landet med en felles pasientjournal. Helseplattformen følger pasienten i alle møter med helsetjenesten - hos legevakt, fastlege, helsestasjon, hjemmetjeneste og sykehus. Det vil bli en økt sikkerhet for pasienten, og spesielt for pasienter med kroniske lidelser som ofte er innom flere helseinstitusjoner. I stedet for å måtte fortelle sin historie igjen og igjen, vil vi med én felles journal kunne få sykdomsbeskrivelse og medisiner tilgjengelig i sanntid.
Helseplattformen - en innbygger, en journal - YouTube

Når skjer dette?
Trondheim kommune sammen med St Olavs hospital bygger løsningen for Midt-Norge sammen med Helseplattformen AS og den amerikanske leverandøren Epic. Det vi gjør nå, har ikke vært gjort i Norge før. De store anerkjente sykehusene i USA bruker Epic og har erfaring med lignende system der, men helsevesenet i Norge er bygd opp på en annen måte og løsningen må gjennomarbeides og tilpasses midtnorske forhold. I utviklingen av vårt nye journalsystem Helseplattformen, har såkalte “fageksperter”, dvs. fagfolk fra tjenestene vært med å påvirke og bygge løsningen fra starten av.

Trondheim kommune er som nevnt første aktør ut og i løpet av 2022 høstes de første erfaringene med bruken av systemet, det vil si før vi i Møre og Romsdal tar løsningen i bruk. Dette blir en god løsning, likevel vet vi at det ikke kommer til å bli feilfritt. Feil må rettes fortløpende, og selvsagt skal de kritiske feilene som berører liv og helse prioriteres - løsningen tas ikke i bruk før dette er 100% sikkert. Trondheim kommune og Helseplattformen AS har planlagt en solid beredskap for å håndtere oppstartsvansker. Fordelen med Helseplattformen er at journalløsningen kan videreutvikles etter hvert i tråd med brukernes behov. 

Den 10. juni 2022 var ny innføringsplan styrebehandlet og vedtatt i Helseplattformen og Helse Midt-Norge RHF. Tidsplanen for videre innføring ser nå slik ut:

• 12.november 2022:  St. Olavs hospital og kommunene Røros, Os, Holtålen, Indre Fosen, Ørland og Åfjord
• 11.februar 2023: Helse Nord-Trøndelag og kommunene Levanger og Verdal
• 29.april 2023: Helse Møre og Romsdal og Ålesund - og eventuelt flere kommuner i Møre og Romsdal. Dette skal utredes nærmere

Romsdalskommunene Aukra, Hustadvika, Molde, Rauma og Vestnes er nå del av 5. innføringsløp, ca 6 måneder etter Helseforetaket Helse Møre og Romsdal. Vi skal gå over til å ta i bruk Helseplattformen, og dermed forlate alle våre gamle journalsystem, oktober/november 2023.

Hvem jobber med dette?
Gøril Groven, som er regional innføringsleder for Romsdalskommunene har med seg lokale innføringsledere for hver kommune:
Molde – Ingebjørg Nergaard
Aukra – John Helge Frøystad
Vestnes – Mein Kristine Kleiva
Rauma – Caroline Helland
Hustadvika – Katrin Drøfn Markusdottir

Hver kommune har i tillegg sin egen styringsgruppe som følger prosjektet. Kommunen eier produktet og ansvaret for å forberede egen organisasjon på å ta i bruk den nye journalløsningen.
Helseplattformen AS er et eget selskap som består av teknikere og fagpersoner som utvikler løsningen og prosjektledere som koordinerer aktivitetene som kommunene skal delta i som en del av forberedelsene.

Hvilket arbeid er i gang?
Helseplattformen setter i gang det som kalles «arbeidspakker» i forberedelse og innføring. Hver arbeidspakke har et eget planlagt opplegg, får egne deltakere fra kommunene samt ROR-IKT og Hustadvika IKT, og egen dedikert prosjektleder fra Helseplattformen til støtte for aktivitetene. I tillegg vil det bli nødvendig for ROR-IKT å arbeide frem nødvendig infrastruktur for å kunne tilby nødvendig kapasitet på nettverk, brannmursoppsett og ikke minst sikker autentiseringsløsning for å kunne identifisere seg på sikreste måte inn på dette sensitive systemet. Disse arbeidspakkene er i gang allerede:

Forberedelser:

• Gjennomganger av arbeidsflyt i applikasjonen, dvs. det nye journalsystemet. Journalløsningen har en tilpasset funksjonalitet basert på de ulike tjenestenes behov.
• Tjenesteavtalen signeres. Det utredes hva dette har å si for arkiv og dokumentasjonstjenesten.
• Databehandleravtalen signeres. Kommunene skal selv gjennomføre vurdering av personvernkonsekvenser, såkalt DPIA.
• Kartlegging av sluttbrukerutstyr og hva man trenger å supplere med av fysisk maskinvare.
• Autentiseringsløsning nivå 4. Høyeste nivå av autentisering er en forutsetning for å kunne ta i bruk helseplattformen med den tilgangsstyringen det legges opp til her.
• Integrasjoner (innledende kartlegginger), dvs. hvilke andre datasystem skal vår nye journalløsning snakke med
• Migrering av data fra dagens systemer, herunder datavask, kriterier for hva som skal migreres og testing og validering av dette.
• Tilgangsstyring: Korrekt oppsett av kommunens organisasjonsstruktur og de ansattes roller og funksjoner er viktig for at helsepersonell får tilgang til informasjon etter tjenstlige behov.  

Gevinstrealisering:

• Helseplattformen har gode arbeidspakker for kommunenes arbeid med å hente ut både kvalitative og kvantitative gevinster, og systematikk for å følge opp og måle utvikling over tid. 

Ønsker du å vite mer om Helseplattformen?
Du kan finne mer informasjon på Forside - Helseplattformen

Se også denne introduksjonsvideoen laget av Selbu kommune: Selbu kommune og Helseplattformen on Vimeo